Sorger Er Tyngst I Solskinn
Minneriket
Kom mørke skyer fra fjord og fjell
Jeg synger I lag med ulende vind
Galdrer I ly av sterke stormer
Med runer og sang bindes du til meg
Stemmer fra vorder og vetter
Fra øst og vest fra nord og ned
Lenker meg til rot lenker deg til brønn
I lagnad skal vi vokse og gro
To hedenske hjerter
Ser engler I speilet, de snakker med Gud
Tomme løfter gjør gull til gråstein
Vi rister runer til minne, runer for de falne
Det kunne vært annerledes
Men jeg orker ikke angre mer
Sorger er tyngst å bære I solskinn
I en eng av døde blomster samles vi I sorg
Forenes vi I svart
Et ikon et kors med runer
Trærne står avkledd I regnet med solgløtt bak åsen
Jeg blei hugtatt på fremmed jord
Den natta jeg fulgte månen
På stier som er gamle og unge
En vei der ingen går
Og egne spor blir kalde
Hjertet har blitt fremmedspråklig
Og aldri før har jeg sett et håp forsvinne så fort
Jeg visste ikke om deg
Jeg visste ikke hvem jeg var
Alt det jeg hadde er tapt
Men månen viser en vei jeg aldri så